Kafka-prosess mot Acem

Etter å ha svart på hundrevis av mistenkeliggjørende spørsmål fra journalistene Jonas Vikan og Espen Rasmussen gjennom et halvt år, ønsket Acem å gi en samlet redegjørelse gjennom en kronikk i Adresseavisen. Avisen svarte at “vi kan vanskelig trykke en kronikk om en sak som ikke har stått på trykk”, og ba oss “eventuelt komme tilbake på et seinere tidspunkt”, altså etter at deres egne journalister får satt grunnpremissene. Kronikken handler primært om Vikans og Rasmussens journalistiske arbeidsform og vil utvilsomt være av interesse for mange. Selv om det er betydelig forskjell i påvirkningsmulighet mellom Adresseavisen og Acem, velger vi å markere våre  synspunkter her på acem.no. Nedenfor følger kronikken Adresseavisen ikke ville ta inn.

Adresseavisen har vært kjent som en saklig avis. Siste halvår har gitt meditasjons- og kulturorganisasjonen Acem et annet inntrykk. Uten at noe er kommet på trykk har journalistene Jonas Vikan og Espen Rasmussen i snart 6 måneder stilt flere hundre spørsmål til Acems ledere, forskere tilknyttet Acem, samarbeidende forskere og institusjoner. Spørsmålene har vært kunnskapsløse, ustrukturerte, negative og har benyttet urimelige frister. F. eks. inneholdt en mail 31. mars 34 til dels krevende spørsmål med svarfrist neste dag kl. 14.

Angrep på forskning

Mange spørsmål har omhandlet forskning: Vitenskapelig personale med ubetalte tillitsverv i Acem har forsket på meditasjon. Det har ligget implisitt at det er galt å benytte arbeidstid til å forske på noe man er interessert i, at det er en sammenblanding av interesser når Acem tar betalt for kurs i meditasjon. At forskere fokuserer på temaer de er engasjert i, er for de fleste en selvfølge. I vitenskapen er det avgjørende at forskningsmetodikken er god, og at eventuelle bindinger gjøres kjent. Ingen forskere i Acem tar betalt for sitt virke der. Alle «anklagene» mot Acem ville gjelde like klart mot idrettsforskning, men det er lettere å angripe meditasjon, som er omgitt av flere fordommer.

Verdiøkning fast eiendom

Vikan og Rasmussen oppgir at «meglere vi har kontaktet, anslår organisasjonens verdier til 500 millioner kroner». Meglere er neppe kilden. Tallet er hentet fra den årlige ledersamling med over 100 til stede, der økonomien gjennomgås. Acem ble stiftet i 1966. Tidlig innså man at Acem ikke ville tjene penger på meditasjon og ikke få særlig offentlig støtte eller rike personers donasjoner. Man satset på andre inntektskilder. Noen år rundt 1980 holdt Acem Norges største loppemarkeder; i nominelle kroner anslått samlet til ca. 3,2 mill. i inntekter (i dagens verdi ca. 12 mill.). I 1976 kjøpte man Acem-huset i Sporveisgaten 37 på 600 m2 i Oslo for 550 000. I 1979 kjøpte Acem en pensjonatskole i Asker for 2,1 mill. med flere hus og 18 mål tomt. Verdiøkningen har vært stor – multiplikatorene kan være 20, 30 eller 40. Tilsvarende gjelder to kurssentre og andre eiendommer Acem gjennom 50 år har klart å kjøpe. Hva er galt i at en frivillig organisasjon har opptrådt økonomisk fornuftig?

Mistenkeliggjøring av regnskap og skatt

Vikan og Rasmussen synes å antyde at Acem ikke har oppfylt sine skatteplikter, selv om ligningskontoret aldri har hatt noen sak med Acem. Journalistene har gjentatte ganger avdekket en skremmende mangel på relevant fagkunnskap. Urealisert verdistigning er ikke skattepliktig. Det er spurt om regnskaps- og skattetall 25-30 år tilbake, selv om oppbevaringsplikten for dokumentasjon nå er 5 år (tidligere 10). Spørsmålene har fortsatt også etter at disse sentrale regler er opplyst. Acem er også bedt om å forklare prinsipper for konsernregnskap. Det er som om organisasjonens tilsvarsrett forsøkes druknet i hundretalls spørsmål, så journalistene kan hevde at «Acem valgte ikke å svare på…» osv.

I Riksarkivet skal journalistene ha gravet frem at Acem i perioden 1987-90 mottok fra Sosialdepartementet til sammen 70 mill. til driften av asylmottak. De later ikke til å skille klart mellom driftstilskudd og netto overskudd. Ingen kan i dag dokumentere hva det økonomiske resultatet var av asyldriften, men alle vet at Acem etter få år innstilte driften, fordi kostnadene og risikoen var for store.

Uthengning av personer

Man kan frykte at Adresseavisen vil forsøke å henge ut enkeltpersoner siden de har lite substans knyttet til organisasjonens økonomi. Enkelte av Acems ledere har helt uavhengig av Acem hatt en formuesøkning over årene. Vikan og Rasmussen har hentet ut ligningstall for ledere, som om det skulle være en sammenheng - også etter at det er tydelig opplyst at ledere i Acem ikke mottar økonomiske fordeler, selv betaler reiser og kursavgifter mv.

Eiendommer i utlandet

Som internasjonal organisasjon har Acem også ervervet eiendom i andre land. For frivillige organisasjoner er reglene i utlandet et villnis og svært forskjellige fra greie og strømlinjeformede regler for forretningsvirksomhet. For den som ikke forstår disse sammensatte utfordringene, kan organisasjonsstrukturene internasjonalt fortone seg komplisert og lett mistenkeliggjøres.

Acem eier noe landareal i Den dominikanske republikk. Der har prisene vært lave, og det er kort reisevei fra USA. Etter å ha fått bekreftet anskaffelsen av disse eiendommer ba Adresseavisen oss forklare hvorfor det er overført penger til en advokat i Den dominikanske republikk. Svaret er selvfølgelig at vedkommende sto for betaling og oppfølging.

Ødelegger relasjoner

Vikan og Rasmussen har med samme insinuerende stil henvendt seg til forskere og arbeidsgivere personer i Acem har samarbeidet med, som UiO, UiB og NTNU. Det er ingen tvil om at en slik negativ og arbeidskrevende stil skader relasjoner. De har heller ikke respektert at Acem for denne saken har funnet det riktig å vise til én felles talsmann.

«Gravejournalistikk»

I et halvt år har Vikan og Rasmussen forventet at andre skal stå på pinne for dem. På flere godt besøkte medlemsmøter har Acem på sin side orientert utførlig om saken. Medlemmer har spurt: Hvorfor gjør Adresseavisen dette? Der har vi faktisk ikke svar. Det er som hos Kafka i Prosessen. Du skjønner du er anklaget, men ikke hvorfor. Acem er blitt stilt overfor en lite kyndig og partisk «gravejournalistikk» som ikke synes å gå etter sannhet, men snarere konstruere en grav for andre.

Halvor Eifring, leder av Acem Norge

Ok