Dyade 1970 - 1979

Dyade 1975/04: Hva er yoga?

Slik ordet «yoga» brukes i dette Dyade, forstås primært en metode av øvel­ser for kropp og åndedrett, men også for sinnet. Nærmere bestemt siktes det til yoga asanas, impulsøvelser og pranay-ama. Yoga asanas betyr egentlig sittestillinger — det er en gruppe øvelser som utføres i langsomt, oppmerksomhetssamlende tempo hvor det viktige er å oppnå ulik grad av strekk på muskulaturen.

Dyade 1979/05: Bob Dylan: Inn og ut av lykken

Bob Dylans innflytelse på 60-årene kan neppe overvurderes. Musikken, tekstene, livsformen - alt traff store deler av en generasjon rett i hjertet. Kanskje mer enn noen annen enkelt­person avspeiler han hva som fore­gikk blant unge mennesker i de årene. Han var uten tvil en av samtidens sterkeste røster.

Dyade 1979/01: Alnæs, Mehren, Solzjenitsyn, Tikkanen

Hva innebærer det å ta et oppgjør med samtidens mest selvfølgelige be­greper — som få stiller spørsmåls­tegn ved og som derfor er med på å gjøre oss fremmede for oss selv, vår egen forståelse?

Dyade 1979/02: Isaac Bashevis Singer

Da Svenska Akademien i oktober 1978 besluttet å gi årets Nobelpris i litteratur til den polsk-jødiske for­fatter Isaac Bashevis Singer, nå bo­satt i New York, oppnådde de 18 medlemmene to ting: Å rette ver­dens oppmerksomhet mot en spen­nende forfatter det aldri har vært mye blest om — og derigjennom å vekke interessen for en høyst egen­artet livsform som ble borte i na­zistenes gasskamre, i Holocaust: den jødiske kultur i Øst-Europa. Deler av et folk som er en gåte både for seg selv og verden.

Dyade 1978/05: Levende Viten?

Naturvitenskapene bygger alle på ålment aksepterte grunn­lag, — grunnlag som manifesterer seg i tykke lærebøker som enhver student helst bør ta ytterst alvorlig. Et slikt grunnlag mangler åndsvitenskapene.

Dyade 1978/03: Vitenskapens grenser

Troen på vitenskapen er vår tids kanskje fremste overtro. En overtro like gal som de fleste vi kjenner fra historien eller andre kulturer, ikke minst fordi den har forstått seg selv som det motsatte av overtro og derfor vært blind for sine begrens­ninger og svakheter.

Dyade 1977/04: Om Teater

Teater kan være lek og magi og forkynnelse, på teateret kan livet forstørres og forminskes og leves om igjen, i samspillet med publikum kan teateret skape en intensitet som bryter grenser.

Dyade 1977/06: Staten, Nye filosofer, Kvinneverden

Dette nummeret tar for seg to av høstens bøker: Dea Trier Mørchs Vinterbarn og Thomas Gordons Bli bedre foreldre. Vi presenterer også to bøker som foreløbig bare foreligger på engelsk: Robert Nozick Anarchy, State, and Utopia og Shere Hites rapport om kvinnelig seksualitet.

Dyade 1977/05: Gestaltterapi

Gestaltterapi er en ganske ny metode for menneskelig vekst, utviklet av den legendariske Fritz Perls. Han var selv lege og psykoanalytiker, men valgte egne veier — selv om han plukket fra de forskjelligste kilder, — psykologi, eksistensialisme, Zen.

Dyade 1977/01-02 Kontemplative Oaser

Dette nummer berører et tema som vel de aller fleste mennesker på ett eller annet tidspunkt må ta stilling til — religiøsitet. Fra en historie hvor religiøs livsorientering var nærmest enerådende, svingte pendelen inn i moderne tid mot en annen ytter­lighet — sekularisering alle vegne. Særlig gjelder dette Vesten og de kommu­nistiske land i øst, men også resten av de østerlandske kulturer har merket den verdslige trend.

Dyade 1977/03: Eksistensiell psykologi

Eksistensiell psykologi: Eksistensiell tenkning er sentrert om å forstå de trekk som gjør oss menneskelige: Vilje, ansvar, mening, verdier, mot, målrettet adferd. Det tas for gitt at vi har frihet til å forandre forhold i vårt liv, skape noe nytt og nå utover tilsynelatende begrensninger. Da slik tankegang begynte å få innpass i psykologien, representerte den noe helt nytt som stod i skarp kontrast til det freudianske menneskesyn.I dette nummeret invervjuer Dyade Carl Rogers og Rollo May.

Dyade 1977/05: Hva er eksistensialisme?

I dette nummer stilles spørsmålet «Hva er eksistensialisme?» Svaret er delvis negativt: Under betegnelsen «eksistensialisme» eller «eksistensfilosofi» skjuler seg intet enhetlig fenomen - utover en felles oppfordring til tenkningen om nærhet til den konkrete, opplevde eksistens. Tilspisset kan man si at eksistensialistene hovedsakelig ikke har annet felles enn deres felles historiske situasjon - tiden fra 20-årene og frem til idag - og den likhet i språkbruk og temavalg denne betinger.

Ok