Allmøte med seg selv

Acem er skapt - og valgt – av den enkelte, som del av et fellesskap. Acems organisasjonsform må forstås i lys av meditative prinsipper, og den ikke-betalte idealisme som har vært nødvendig for organisasjonens utvikling. Deltagelse i beslutningsprosessene bygger på et aktivitets- og kompetanseprinsipp, skriver Ole Gjems- Onstad. Gjennom Acems historie har de store veivalg for organisasjonen alltid vært gjennomdrøftet. Konsensus har vært et ideal, om enn ikke til enhver tid fullt ut oppnåelig. fra meditasjon til organisasjon.

Acem er en mer frivillig institusjon enn de fleste frivillige organisasjoner. Acem ble til fordi en gruppe mennesker ville noe – ikke fordi det var penger å tjene.

Det overveiende flertall av dem som nedlegger arbeid for organisasjonen, gjør det frivillig og ulønnet. Av de kanskje 100 000- 150 000 årlige timer med innsats som holder Acem i gang, er omtrent 10 000 timer eller 7- 10 % basert på betaling. Det dreier seg særlig om enkelte administrative funksjoner som sekretariatsdrift på dagtid, eiendomsforvaltning og vaktmesterfunksjoner. Tidligere var andelen betalt innsats enda lavere.

Innenfor Norden, der Acem er størst, er alt pedagogisk og faglig arbeid ulønnet. I enkelte utland hvor Acem ikke er ordentlig etablert, skjer noe av arbeidet ved betalt innsats.

For den begrensede innsats som skjer mot vederlag, er lønnen ikke høy. Det ligger også her et vesentlig element av idealisme bak innsatsen.

Acem har alltid priset kurs og aktiviteter slik at den enkeltes økonomi ikke skal hindre deltagelse. Dette bidrar til å forklare at organisasjonen aldri har hatt tilstrekkelige midler til å lønne arbeidet. Frivilligheten har vært en del av visjonen – og en nødvendighet.

Innenfor organisasjonsteorien er en sentral læresetning: Organisasjonsstruktur henger sammen med funksjon. Organisasjonsprinsipper kan ofte forstås i lys av de oppgaver organisasjonen fyller.

En del av Acems organisasjonsform må ses ut fra den idealisme som gjennom organisasjonens 40-årige historie alltid har vært dens drivkraft.

Betalt energi
Det ordinære arbeidsliv drives av betalt energi. Selvfølgelig er det viktig at arbeidet oppleves meningsfullt, og at ansatte føler seg inkludert og verdsatt. Men til syvende og sist er lønnen avgjørende for at man stiller opp. Uten betaling ville man ikke ha vært der.

At det dreier seg om betalt innsats, forklarer også en del sentrale arbeidsrettslige prinsipper. Det består et underordningsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstager. Den ansatte har solgt sin arbeidsinnsats og skal i arbeidstiden stå til disposisjon for den som betaler. Selv i arbeidsretten i det tjueførste århundrets ”permissive society” gjelder en lydighetsplikt. Også innenfor en sosialdemokratisk arbeidsrett er ordrenekt av de mest alvorlige brudd på den avtale enhver ansatt har inngått med sin arbeidsgiver. Sier man nei til å utføre de oppgaver man settes til, kan man som den store hovedregel ikke bare sies opp, men avskjediges – sparkes – på dagen, i hvert fall hvis forholdet gjentas og man gis advarsel.

Den absolutte forventning enhver ansatt har til arbeidsgiver, er betaling. Alt annet kommer i tillegg, men kan ikke, i det minste ikke over tid, erstatte de penger som er arbeidsgivers viktigste del av avtalen. Dette grunnleggende faktum kan nesten overses i alt snakk om motivasjon, trivsel og inkluderende arbeidsliv. På samme måte som den sentrale plikt for en arbeidstager er å yte den innsats hun pålegges, er betalingen den grunnleggende arbeidsgiveroppgave.

Utover egen bankkonto
Innenfor den frivillige sektor er den grunnleggende avtale annerledes. Den enkelte deltar fordi man vil. Man har mat på bordet, men ønsker å bidra til mer enn egen bankkonto. Motivasjon og opplevelsen av å delta i meningsfulle aktiviteter er de aktives drivkraft i en frivillig organisasjon. Man er der så lenge det kjennes riktig.

Lik andre frivillige organisasjoner deltar man i Acem fordi det er belønnende i seg selv. Når det ikke lenger er det, er det sannsynlig at man går ut.

I virkeligheten er forholdet mellom det vanlige arbeidsliv og den frivillige sektor et kontinuum mer enn klare skiller. I en del frivillige organisasjoner er innsatsen så forventet, og gir så klare fordeler, at frivillighetsbegrepet tøyes noe. Har man små barn, tilsier sterke sosiale normer at man yter sitt tilbake til de musik?- korps, idrettslag og andre foreninger der avkommet deltar.

Andre frivillige organisasjoner gir medlemmene så klare fordeler at deltagelse lønner seg i et rent nytteperspektiv. Det kan dreie seg om status, kontaktnett eller yrkesrelevant kunnskap.

Fagforeninger kan i mange sammenhenger knapt kalles frivillige organisasjoner selv der medlemskapet i prinsippet er opp til den enkelte. Som ansatt i en virksomhet kan man gjøre seg selv farlig sårbar ved å være uorganisert og alene, og man kan gå glipp av økonomiske fordeler.

Utenfor det konvensjonelle
Acem har ikke kunnet tilby prestisje i det konvensjonelle samfunn. Til tider har meditasjonsorganisasjon vært et negativt ladet begrep i mange kretser. I et jobbintervju kan det være fordelaktig at man har hatt overskudd til å engasjere seg i en frivillig organisasjon – skjønt muligens ikke for mye? Men i enkelte sammenhenger kan man kanskje tjene på ikke å betone at det er meditasjon man har brent for. Det er mer udelt positivt å vise til engasjementer som ikke bryter med tradisjonelle interesser - å ha vært trener i barneidrett, leder for et sangkor eller styremedlem i et Rotary-lag.

Utviklingen siden Acems stiftelse i 1966 har gått fra et mer verdiorientert og ideologisk samfunn til et mer postmodernistisk og verdiindifferent. I dag er det mindre negativt enn på 60- og 70-tallet å delta i en meditasjonsorganisasjon. Ofte er det heller relativt nøytralt, muligens med et lite snev av noe pussig.

Drivkraften til de mange som gjennom 40 år har engasjert seg i å bygge opp Acem, er den glede man har funnet i arbeidet og fellesskapet, ikke en ytre belønning.

Nettverk på tvers av vanlige skiller
Meditasjon har vist seg å kunne bli et langvarig engasjement. I andre frivillige organisasjoner deltar man ofte i visse perioder av sitt liv. I Acem har flere av de aktive virket i organisasjonen siden 60- og 70-tallet.

Acems historie viser at meditasjon har et potensiale til å bli et livsengasjement. Meditasjonen bidrar til at det spontane i en selv kommer nærmere. I den kilden er det alltid mer å hente. Arbeidet for organisasjonen består i et utall møter med mennesker og samfunnet rundt. Der er det alltid noe nytt.

Underveis vil det danne seg personlige bånd. Til forskjell fra mange andre frivillige organisasjoner har Acem tilslutning fra nokså ulike samfunnslag, yrkesgrupper og aldre. Kjønnsfordelingen er relativt jevn både blant medlemmer og gjennom de forskjellige ledersjiktene. En undersøkelse på 70-tallet av lesere av norske tidsskrifter, herunder Acems kulturtidsskrift Dyade, viste en større sosioøkonomisk spredning blant Dyades lesere enn vanlig for den type publikasjoner. Denne mangelen på eksklusivitet synes å være karakteristisk for Acem mer generelt – gjennom hele organisasjonens historie.

I organisasjonens ledelse er det en større andel tilknyttet universitet og høyskoler enn vanlig ellers i samfunnet. Det er også relativt mange leger, psykologer og annet helsepersonell.

Det typiske for Acem er likevel hvordan en meditativ interesse favner på tvers av profesjoner og annen gruppetilhørighet.

Meditasjon og organisasjon
Acems organisasjonsform har bidratt til manges langvarige engasjement. Men den har også ivaretatt viktige meditative prinsipper. Denne meditative tilnærming til organisasjonens struktur og arbeidsform kan bidra til å forklare enkeltpersoners mangeårige glede ved å arbeide i Acem.

I Acem legges det vekt på diskusjon og åpenhet. Men det må skilles mellom hverdagens utallige små avgjørelser og de større veivalg. Ett er å holde hjulene i gang; noe annet å endre takt, tempo eller retning. I de siste tilfelle etterstreber man i Acem at beslutningene skal være så forankret som mulig blant alle dem som arbeider aktivt i organisasjonen. Man bygger på et aktivitetsprinsipp. De aktive legger grunnlaget for organisasjonen ved å gi av sin tid. Da skal de også være med på å utforme den.

Konsensus og eierskap
Å meditere er å holde allmøte med seg selv. Man lar ordet være fritt. Fra alle kanter får det restfylte slippe til. Meditasjon er å inkludere, ikke ekskludere. Man prøver å meditere på måter som forholder seg til de motsetninger og den uro som er i sinnet.

Acem er forsøkt bygget på organisatoriske prinsipper som ivaretar denne inkluderende, meditative holdning.

I forandringsprosessen bør man, ikke minst i en frivillig organisasjon som Acem, etterstrebe at endringene er forankret. Et rimelig konsensus er mer i samsvar med den indre meditative streben mot helhet enn knappe flertallsvedtak.

I en frivillig organisasjon er det ikke automatikk i medlemskap eller oppslutning. Man fødes ikke inn i, men slutter seg til. Avgjørelser i en frivillig organisasjon bør treffes slik at flest mulig har eierskap til dem. Dette eierskapet kan stimuleres gjennom en konsensusorientert holdning til avgjørelsesprosesser.

Ideal og virkelighet
Acems konsensusorientering er begrunnet på flere nivåer. Ett er de pragmatiske fordeler ved en konsensusorientering: Beslutningene blir bedre når de drøftes bredt. Hvis mange har deltatt i beslutningsprosessen og føler sine synspunkter ivaretatt, vil flere føle eierskap til vedtak og organisasjon. Man kan være mer opptatt av et vellykket resultat når man selv står bak et vedtak.

Et konsensus oppnådd etter en grundig drøftelse kan også være i samsvar med en meditativ prosess. I sinnet arbeider man gjennom meditasjon mot integrasjon og helhet. Et konsensusprinsipp basert på utfordrende og levende drøftelser kan bidra til en levende helhet i organisasjonen. De som tar del i dialogen kan oppleve at de skifter ståsted. Man starter ut med ett perspektiv på temaet, men modifiserer og utvider dette etter å ha tatt inn over seg det andre mener. Aktivitetsprinsippet bidrar til at diskusjonene baseres på personlig erfaring, ikke på teori og prinsipper uten forankring i organisasjonens virkelighet.

Gjennom 40 år har ikke Acem alltid praktisert et konsensusprinsipp som uten unntak har gitt gode og integrerende beslutninger som gir organisatorisk eierskap til alle. Det har selvfølgelig også vært feilgrep, motsetninger, splittelser og avskallinger.

Men for en ukonvensjonell frivillig organisasjon som arbeider med vekst gjennom meditasjon, er det ikke tilfeldig at konsensusprinsippet har stått sentralt som ideal. Det kan representere en organisatorisk videreføring av den prosess den enkelte arbeider med i sin meditasjon.

Overordnet formål
Acem styres av et formål. Organisasjonen representerer et fellesskap som søker å realisere en visjon. De som er med, vil noe med sin innsats. Man ønsker å bidra til at flere kan nyttiggjøre seg de muligheter meditasjon gir.

I meditasjonsprosessen skal man ikke styre. Der skal man være åpen for spontane prosesser.

Slik kan man ikke arbeide i en organisasjon. Veivalg må diskuteres i lys av spørsmålet om de fører dit det overordnede formålet tilsier. Enhver impuls eller stemme kan heller ikke veie like tungt.

Ens egen meditasjon er en utprøvende prosess. Man justerer stadig det man gjør, og kjenner etter hvordan kriteriet ledighet best kan ivaretas. Organisasjonsarbeid krever vurderinger og praktisk forståelse for å se hva som fungerer. Man kan ikke prøve ut enhver ide som kommer opp. Prisen for uforstand er høy. Forslag må diskuteres, vurderes og siles før de settes ut i livet.

Man kan ikke bare legge vekt på deltagelse, men på drøftelse og dyktighet. Erfaring og kompetanse blant dem som beslutter, kan gi en sikrere forankring av vedtak som treffes. De besluttende organer i Acem består av dem som gjennom deltagelse og opplæring har opparbeidet innsikt i meditative prosesser og i hva som er de beste organisatoriske rammer for disse. De vedtaksføre medlemsfora i Acem består av de nærmere 200 kurslærere og meditasjonslærere som gjennom sin vederlagsfrie arbeidsinnsats i det alt vesentlige driver organisasjonen. Innflytelse skal ikke bare være basert på aktivitet, men også kompetanse.

Drøftelsene i Acem forsøkes lagt opp slik at argument og ikke posisjon skal bestemme. Det avgjørende bør være et synspunkts tyngde og ikke hvem som fremfører det. Et slikt ideal er ikke alltid lett å praktisere. Det forsøkes etterlevet gjennom en åpenhet for synspunkter, informasjon om hvilke større og mindre veivalg organisasjonen står overfor, og en vilje til å holde en diskusjon åpen inntil de forskjellige argumenter i rimelig grad er uttømt og kjent.

Det beste argumentet
Acems grunnleggende målsetting har sjelden vært gjenstand for stor uenighet innad i organisasjonen. Lik andre vekstprosesser kan imidlertid meditasjon provosere. Det er ikke tilfeldig at organisasjoner som arbeider for personlig utvikling, til tider kan ha indre rivninger. Polarisering og splid har også forekommet i Acem, selv om det nok har vært mindre enn i tilsvarende organisasjoner. I perioder har det i Acem vært til dels tydelig uenighet. Man har likevel lykkes i å finne tilbake til en samstemthet om hvordan det felles formål best skal nås. En slik forankring i et felles meditativt og organisatorisk perspektiv har vært en nødvendig forutsetning for den ubetalte energi som har bygget Acem.

Derimot har det ofte vært diskutert hvordan man best skal virkeliggjøre formålet om å bidra til at flest mulig kan ha glede av meditative prosesser. At Acem er bygget opp gjennom egne midler, og ikke offentlig støtte eller store bidrag fra velgjørere, har bidratt til en holdning der ressursbruk må overveies nøye. Samtidig har det gitt en frihet til å bestemme selv uten å heftes av bevillingsreglementer og prosjektbeskrivelser.

Interessetenkning og splittelse
En del tankeretninger er primært opptatt av motsetninger: mellom klasser, kjønn, aldersgrupper, arbeidsgiver-arbeidstager osv. Dermed blir en organisasjon en arena for reelle motsetninger, der det avgjørende spørsmål blir hvem som skal bestemme, og hvordan polene skal avbalanseres i forhold til hverandre.

Dette synspunktet kan fungere i forhold til fellesskap der medlemskapet er tvungent, eller man er med fordi man må. En stat er en slik organisasjon. Fødes man i Norge, er man statsborger. Å støtte opp om fellesskapet i form av skatter og lovlydighet i forhold til regler, er ikke opp til den enkelte. Staten tvinger.

I de tvungne fellesskap er fullstendig enighet nærmest utenkelig, med forbehold for spesielle anledninger og valg (som f eks avstemningen om unionsoppløsning i Norge i 1905, der det var 184 nei-stemmer, mens 368 208 stemte ja. -99,96 %).

Organisasjons- og statsteoretikere har også teorier om at i tvungne fellesskap som skal fordele ressurser, vil det danne seg allianser som ikke favner mer enn det flertall som er nødvendig for å bestemme. Et flertall tar fra et mindretall. Det optimale er ikke uten videre et stort flertall. Da blir det flere å dele mellom.

I de tvungne statlige fellesskap må man leve med flertallsavgjørelser og sikre seg mot misbruk og fremmedgjøring gjennom mindretallsgarantier.

Diskusjon og samstemthet
Enkelte tradisjonelle organisasjoner har ment at det en forsamling er samstemt om, vil være bærer av en inspirert streng – i det minste mer enn det som gjelder ett enkelt medlem alene.

Tilsvarende tankegang finner man også innenfor en del nyere organisasjonsteori: En bred diskusjon innen en organisasjon vil gjøre at man lettere finner frem til synspunkter som ivaretar en helhet. Hver person har sitt perspektiv på en problemstilling. Ved at flere røster høres, kan synspunktene utfylle hverandre.

Skal en slik bred diskusjon bli fruktbar, kreves en åpen innstilling. Som i den meditative prosess må man være inkluderende overfor det som kommer frem av synspunkter. Man behøver ikke la ethvert nytt standpunkt avgjøre. Men man må være villig til å lytte til det, kjenne på det og eventuelt integrere det i et fornyet syn på temaet.

Gjennom Acems historie har de store veivalg for organisasjonen alltid vært gjennomdrøftet. Man har ikke praktisert et strengt konsensusprinsipp der alle skal være enige. Men målsettingen har vært en rimelig bred samstemthet.

Acem er skapt - og valgt – av den enkelte, som del av et fellesskap.

Produkter

Dyade 2006/03-04: Meditasjon motstrøms

 

Relaterte artikler

Ok